Gustav i sin hjemmesydde linoverall

Nå som Gustav er her, kan jeg endelig prøve på noen av klærne jeg har sydd til han. Raglandskjorta og overallen i kordfløyel er fortsatt litt for store, men denne linoverallen sitter som et skudd på seks uker gamle Gustav. Den har et litt annet snitt en den første overallen jeg laget. Gutte må jo ha litt å velge mellom må vite.

Jeg kommer til å dele mønster og fremgangsmåte om ikke så lenge.

Stakkars Gustav blir kledd opp i mors kreasjoner, lagt på gulvet og bedt om å smile pent til kamera – og det før han helt klarer å skille mellom ekte smil og luft i magen-smil. Det er jo så stas at det jeg sydde mens han lå i magen passer, så det er klart det må fotograferes. Dessuten vokser klumpen som et deilig lite ugress, så det er ikke lenge til overallen må pakkes bort. Før jeg vet ord av det er Gustav i komfirmasjonsalder, og neppe interessert i å gå i mors hjemmelagede kreasjoner.

Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle vise bilder av Gustav på blogg og sosiale medier. Hovedpersonen selv har jo ikke så mye han skulle sagt enda, med mindre trutmunn, sprelling og «røøøø!» er babyisk for «jeg samtykker til å bli avbildet på Instagram». Hovedgrunnen til å la være var at man har så lite kontroll over bildene sine når de legges ut på diverse platformer, og så er det litt guffent å ta en slik avgjørelse på vegne av noen som ikke er i stand til å bestemme selv. Jeg må innrømme at det nok var mer følelser enn fornuft som avgjorde det hele. Jeg klarte rett og slett ikke å styre meg fra å vise frem den aller vakreste skapningen jeg noen sinne har sett. Jeg satser på tilgivelse foran tillatelse, og håper bildene kun havner i velmenende hender.


Comments

No comments


Add

Comment

You may use HTML tags and attributes