Tretak, takk!

Publisert i Hjem og interiør 4. mars 2020
Read this post in English

/ Reklame: Inneholder sponsede produkt /

Helt siden vi begynte å leke med tanken på å bygge hus – altså for 100 år siden – var vi solgt på å ha saltak. Og ikke hvilket som helst saltak; vi ville ha tretak uten utstikk, med skjulte takrenner og det hele. Vi hadde funnet flust med referanser, så det kunne umulig være så vanskelig? Vel, byggmestere over det ganske land er langt mer skeptiske. Hvordan sikrer man at det blir tett nok? Hvordan sørge for nok lufting til at treverket tørker? Hvordan hindre at vannet skader fasaden? Hvordan unngå at takrennene blir tette? Og så videre …

Vi har måttet gå mange runder for å finne en løsning som skal tåle vind og vær i mange, mange år fremover. Så om du også drømmer om et tretak av den minimalistiske typen, har vi kanskje funnet en løsning som gjør det mulig uten at taktekkeren – og du – mister nattesøvnen. Sånn for orden skyld kan det være greit å si at vi ikke har bygget taket enda, og at jeg uttaler meg som ufaglært basert på egen forståelse av byggmesterens tegninger. Sånn, søksmål avverget.

Dette kunstverket av et hus tegnet av Rodic Davidson Achitects er ett av flere referanseprosjekt vi drømte oss bort i. Men så er det jo en ting å finne referanser til det visuelle uttrykket. Det er en helt annen ting er å finne ut hvordan det er bygget, hvilke krav som foreligger, og hvordan det faktisk fungerer i praksis. Foto av Helene Bient.

Fint er fint. Tett er finere
Det er ikke til å legge skjul på at vi er langt over gjennomsnittlig opptatt av det visuelle. Men selv oss designere er enige i at det er lite poeng i å ha et fint tak dersom det råtner bort etter noen år.

Vår svært dyktige byggeleder og byggmester Christoff i Bygg Prosjekt C.O. A.S tegnet først en løsning med undertak av plater kledd med membran som var sveiset sammen med nedfelte takrenner med overtak i trepanel med not og fjær. For å unngå at vannet skulle finne noen vei inn i konstruksjonen, måtte lektene pakkes inn i membran, som igjen krevde at lektene var i et ikke-organisk materiale.

Dette ble veldig omfattende (les dyrt), og vi ville risikere at takrennene ble tette. I tillegg ville jo takrennene fortsatt være synlige selv om de ikke stakk ut fra takskjegget.

Tett undertak i blikk
Tretakdrømmen så ut til å glippe, for vi hadde verken råd eller nerver til en slik løsning. Vi begynte da å se på ståltak i stedefor, noe som er langt enklere (les billigere), og absolutt en veldig fin løsning det også. Men jeg klarte ikke helt å gi slipp på drømmetaket, så sent en natt rotet jeg meg langt inni Pinterests mørke kroker, og fant en mulig løsning: Undertak i blikk!

Dette huset, tegnet av Stemmer Architekten, er bygget med tretak uten utstikk og med skjulte takrenner. Her er det tett undertak og takrenner i blikk, og et beslag over skjærekanten på fasapanelet. Legg merke til hvordan panelet på både fasaden og tak er kappet på skrå slik at man ikke ser kortsiden av panelene. Fasadeporno!

Den mest observante legger kanskje merke til at det mangler lekter. Hva skal man feste panelet i lissom? Vi fant ut at det skulle være solcellepanel på denne delen av taket av akkurat dette huset, så det er grunnen til at det ikke er noen lekter der. I vårt tilfelle ville det vært lekter over blikktaket. Vi må selvsagt sørge for at disse festes på en måte som hindrer vann i å finne veien gjennom blikktaket.

Så vi presenterte funnet vårt til Christoff Byggeleder. Han ble først helt stille, før han med klingende tysk aksent sa: «Jammen dette kan vi få til! Det blir jo mye enklere!» (igjen, les billigere). Hurra! Vips fikk vi nappe bort mange store stygge utgiftsposter, og tretakdrømmen levde videre.

 

Dette ble resultatet etter en ny runde ved tegnebordet. Her er snittegning av takkonstruksjonen i sin helhet. Merk at det er diffusjonsåpen duk på taket, og vindsperre på veggen. Det blir spaltekledning på både vegg og tak.

Vi har bygget mer eller mindre hele huset – inklusivt tak – i Termowood-moduler. Over termowood-en ligger en diffusjonsåpen takduk, deretter sløyfer. Dette er allerede på plass, så nå mangler vi lekter, undertak i blikk, et nytt lag med lekter og overtak i trepanel.

Men hva med tette takrenner da?
Vi gikk bort fra å ha not å fjær på takpanelet. Istedenfor går vi for spaltekledning med 5 mm avstand mellom hvert panel. Dette for at ikke overtaket skal ta hele støyten alene, og hindre at alt vannet renner nedover fasaden. 5 mm er likevel lite nok til at løv og rusk ikke får hopet seg opp i rennene *krysser fingre*. Da skal det i hvert fall et nokså dedikert løv til. Skulle man likevel ha løvangst, kan man ha netting over takrennen for en ekstra barriere.

Som et ekstra tiltak for å beskytte fasaden, har Christoff foreslått at beslaget som ligger over takrennen, stikker 5 mm utenfor fasaden.Dette for å hindre at vann skal renne inn på baksinde av panelet. Og ved å kappe panelet 45 grader i bunnen av fasaden, får man en dryppkant som vannet kan renne av istedenfor å trekke opp i endeveden. Og så må vi selvsagt også sørge for at det er tilstrekkelig med luft bak fasaden til at den får tørket.

Vi har  valgt å bruke kledning fra Superwood på hele fasaden – tak som vegg. Granbordene er gjennomimpregnert, noe som skal gjøre den godt egnet til vår fasadeløsning. Superwood sin miljøprofil og fokus på bærekraftige produkter og produksjonslinje var også viktig for oss da vi skulle velge leverandør. Vi gikk for SW04 Rektangulær 21x145mm både på vegg og tak, og bordene skal selvsagt følge en hel linje fra fasaden på den ene langsiden, over saltaket og ned på den andre langsiden av huset.

Så hva tror dere? Har vi knekt tretakkoden, eller vil dette henge over hodene våre (ho-ho) om noen år?


Comments

No comments


Add

Comment

You may use HTML tags and attributes